Det går mot lysere tider.

17 Mar

image
Både bokstavlig og billedlig. Dette året blir et år med omveltninger og krafttak, det og de som ikke fungere for meg må vekk. Etter å ha slitt med depresjon og angst fra jeg kan huske, eller tungsinn og uro som jeg kaller det, fikk jeg endelig en slags fred i voksen alder. Jeg fikk lykke og ro følelsen. Men de siste årene føler jeg det som at gamle følelser er på vei inn.
Ja, man kommer borti situasjoner som bringer frem tristhet og uro, det er slik livet er. Men når de følelsene er der uten grunn, altså at alt rundt meg er bra og på stell da føler jeg avmakt. Og da er det på tide med et dypdykk i meg selv, og årene som har gått, hva vil jeg gjenta, hva skal kuttes og hva vil jeg ha mere av?
Svaret er for meg enkelt: Mere glede, lykke, godhet og nytelse.

Årene som har gått har brakt meg mye, på god og vondt, dette året skal brukes til å få rusket opp og få meg på plass og dit jeg vil. Og det vonde og negative som ikke har noen hensikt i mitt liv. Skal heller ikke få bli.

Er så ubehagelig og stressende med andres «viten» om meg, manipulering, sniking, andres drama, andres rykter, andres drittpreik om den personen de er venn med, men som egentlig er sååå…
Og enda mere lei av at jeg har latt meg dra inn i det, løsningen er jo enkel. Kutt og kvitt.

Jeg satt og skrev i dagboka mi (fin måte å få ut litt grums det), og imens jeg skriver, så ser jeg situasjonen sett utenfra. Hvaihællvette slags folk er det jeg har ønsket velkommen inn i min flokk, mitt liv og hjem!?!?
Eeeeeeeeeersj!
Dette må det bli slutt på. Nå! Jeg har jo problemer og skitt naturlig som jeg skal ta meg av. Jeg trenger ikke å invitere slikt inn i mitt liv, folk er voksne og kan ta vare på seg selv. Burde ialkefall. Ingen kreperer om jeg sier nei. Uansett hvor tårefylte og bevrende de sitter der og prøver å få tak i lillefingeren min.

Jeg må få satt meg først, igjen. Så kan sippete, manipulerende dramahorer snylte følelser&kronasje fra andre. Kanskje fra hverandre? 😁 Eller snyltere fungerer vel litt veldig dårlig sammen…

Livet igjennom så kommer man i situasjoner og møter folk som ikke er bra for en selv, uansett alder livssituasjon og omstendigheter, sånn er det bare.
Men er bare meg, og kun meg som kan åpne for at slike dårlige kreaturer får en fot innafor.
Men så er det jo slik at man vil jo gjerne være til støtte, glede og hjelp for et menneske, en ny venn, som ber om hjelp, man strekker seg litt ekstra og snur på krona og låner vekk.
For så å bare bli baksnakket, og ikke få det man har lånt vekk tilbake.
Om man får det tilbake er det ikke hele summen og gjenstanden er herpebrukt/ødelagt.
Noen «folk» er faen meg frekkere enn flatlusa!

Og det er det jeg følt på i det siste, flauhet og skam, at jeg har latt meg lure og utnytte. Gang på gang. At jeg ikke skjønte hvor det bar osv osv. Og ikke minst at det skjer om igjen og om igjen. Men den skam og flauheten føler jeg nå på slike folks vegne.

Nå er de fleste snylteslemmingene lette å avsløre og å kvitte seg med.
Man gir de ikke svaret eller oppførselen de vil ha, forlanger er vel bedre å si, poff så kommer trassdrittungen og furtinga frem, også er man ikke kule, artige Vivi lengre.
Men kjipe, blæ Vivi. I flatlusas verden iallefall.

Når de sippete, fæle, dramatiske historiene og menneskene ikke lengre er i mitt liv, så er jeg plutselig som råååsa sukkerspinn.
Alt føles lett og lekent. Og jeg har overskudd til å ta tak i mitt strev og å nyte pelsa, dagen, livet og teen min.

Å tape kroner og ting er en ting, men å tape tid og energi pga søppel folk som lever for å leve på andre er et for meg større tap i lengden. Jeg mister det lille overskuddet av energi jeg har klart å skrape i hop, noe som igjen går utover folk&fe jeg VIL ha i livet mitt.

For på tross av at jeg er innadvendt/introvert så har jeg faktisk venner. Gode, søte, vakre OG ikke minst tålmodige venner.
En av de KS, fikk ristet meg litt løs fra grumset etter å ha lest ene lånerinnlegget mitt, ved å si
«At du orker…?»
Ja, for pokker! Helt enig! At jeg orker!

Nei, nok er nok. Dette tullet orker jeg ikke lengre, ryk og reis, penga er tapt og med det også «vennskapet». Eller er vel ikke et tap men heller et vinn.

Ikke glemt hendelser, og lånerinnleggene mine står, dog passordbeskyttet, og flere slike kommer. Jeg merker nemlig at jeg blir sterkere og tryggere på meg selv, og får diverse situasjoner på avstand når jeg får satt hendelser og hva/hvem har sagt hva og om hvem i system og i skrevet de ned.
Også er det fint å få hendelser og prat i riktig rekkefølge. Da kan flatlusane bare prate. Ikke bare vet jeg hva som er sant og løgn, men kan og dokumentere.

Er nemlig fin grumseterapi å få skrevet ned alt, også slipper jeg å ha møkka i huet. Og på telefon.
Så om noen jeg liker havner borti noen av snylterne, kan jeg bare slenge bort en lenke (og passordet) så får de hele røkla uten at jeg trenger å rote opp og rundt i mitt hodet.

En gang skrevet. 1000 ganger fortalt.

Vivi&Pelsklingene

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: