Julens ferd gjennom tiden: før til nå.

16 Dec

Surret rundt på nett etter litt solsnu/Jule tradisjon og kunnskap å lære og låne fra til min første solsnu feiring nå den 21. Desember. Kom over denne artikkelen fra Caplex. At Julen nå, var et sammensurium av diverse tradisjoner og skikker blitt viste jeg jo. Men nå, synes jeg hele greia bare er blitt litt mere latterlig. Her skal det lates som, og gjør man ikke det så skulle man skjemmes, og nå skal det kjøpes. Og dette er det folk går amok i butikkene og svir kredittkortene sine for? (jobbet en gang for lenge siden på Rimi, den 24. er butikken full av pyntede folk, med fulle handlevogner, noen med de oppstæsja ungene sine og +en og annen optimist som lurte på om vi hadde noe ribbe/pinnekjøtt igjen…) Hellig er handelstanden. Fin tradisjon å ta med.

Nei, jeg tar det på min måte, men den som gnåler om god gammel tradisjon til meg neste gang, skal få møte gardvoren min.

Ps, er det noen i det hele tatt går Julebukk lengre? Eller er all yngelen i Norge blitt wannabe-usaiske? Julebukk er det eneste jeg savner fra min barndoms Jul.

 

Lysfest i mørketid
Den nøyaktige betydningen av ordet «jul» er ukjent. Det gammelnorske ordet er «jol», det angelsaksiske er «gèola». Den hedenske julefeiringen her i landet vet vi lite om, men i historisk tid har markeringen av jul alltid vært viktig. Knapt noen annen del av året er så full av fastlagte ritualer som julen, både gjennom forberedelsene i ukene på forhånd og gjennom høytiden fra julaften til «tjuendedagen».

Også de gamle, norrøne guder fikk sine seremonier. Det ble «drukket jul» for Odin og Tor og andre guder ved midtvintersleite, dvs. i desember-januar. Tider kom da den hedenske og den kristne religion begge fikk sin del av feiringen – samtidig. Siden er julen stadig sterkere blitt kristendommens fest. I 300-årene ble 25. desember fastlagt for feiringen av Jesu fødsel. Datoen var solvervsdagen i den julianske kalenderen, og den dagen feiret de solgudens fødsel i romertiden. Med kristendommens innføring i Norge ble julen institusjonalisert også her i landet, knyttet til Jomfru Maria og Jesu fødsel.

Hele tiden har julefeiringens folkelige side, med alminnelige forestillinger og skikker, mer eller mindre levd sitt eget liv og funnet sin plass. Slik høytiden nå er blitt, er den en god blanding av ingredienser fra århundrers, for ikke så si årtuseners midtvintersfester. Det var begivenheter med ritualer og knyttet til mørketid, solsnu og angsten for at lyset ikke skulle komme tilbake, forestillinger fylt med skremsler og skjønnhet, tro og overtro. De gamle symbolene og figurene er omformet gjennom tidene, mange nesten til det uforståelige og ugjenkjennelige. Noen er kommet til, en del er nye, eller de er kommet tilbake fra historiens dyp eller over landegrensene.

Advent
Ordet advent betyr ankomst (adventus Domini betyr Herrens komme) og er siden slutten av 400-tallet brukt som betegnelse på tiden før jul. Første søndag i advent markerer begynnelsen på kirkeåret. Før i tiden var adventstid en fastetid der man skulle forberede seg til feiringen av Jesu ankomst. Det er først i løpet av de siste femti år at advent slik er blitt en del av førjulsmarkeringen utenfor kirkene.

Juleforberedelser
Svært mange av våre dagers ritualer i forbindelse med julen foregår før jul, slik det også var i tidligere tider. Forberedelsene var mange, men når de begynte og hva de inneholdt, har alltid vært forskjellig rundt om i landet. Men de fulgte faste regler fra år til år. De fleste av oss snakker om alt som skal «gjøres til jul». Da handler det kanskje mest om rundvasking, rydding og baking, men tidligere gjaldt det f. eks. også slakting, ølbrygging og lysstøping.

Bakstetiden begynte noen uker før jul. Pepperkakene, som kunne holde seg lengst, ble bakt først. Kakelinna, en tilsynelatende årviss mildværsperiode i desember, skulle komme av varmen fra bakerovnene. «De sju slag» kaker som julebaksten etter tradisjonen skal bestå av, kan vi nok tilskrive Hanna Winsnes som kom med sin store kokebok i 1845. (Tallet sju har vært et hellig tall gjennom årtusener.) Skikken er i hvert fall ikke eldre enn omtrent fra midten av 1800-tallet, da finmel og sukker kom inn i julebaksten i norske husholdninger. Før den tid var julebaksten lefser og flatbrød. Hvilke ”sju slag” som gjaldt, kunne variere fra landsdel til landsdel, det finnes ingen gjennomgående tradisjon. Aftenposten hadde en avstemning i 1992 som resulterte i følgende sju kakeslag: Smultringer, sandkaker, sirupssnipper, berlinerkranser, goro, krumkaker og fattigmann. Stort sett er andre forslag i samme gate. Peppernøtter og pepperkaker, serinakaker, kokosmakroner og mormonsen er ofte med.

Julenissen
Før i tiden var det krefter som kunne sette seg i sving hvis saker og ting ikke gikk rett for seg. Den mest kjente skikkelsen som romsterte blant menneskene, særlig ved juletider, var nissen. Den «norske» julenissen er en liten, gråkledd fyr med rød lue. Han er en videreføring av den gamle «gardvoren», en vette som tilhører folketroen. Gardvoren, tomten, tunkallen, nissen – han har flere navn – var en beskytter av gården. Han var alltid på pletten når det trengtes; god å ha, men lunefull, og ondskapsfull mot folk som ikke gjorde rett og riktig mot ham eller hus og dyr. Opprinnelsen er nok tanken om at mannen som engang ryddet gården, fortsatt var der og holdt øye med den. Nissen bodde i fjøset eller på låven. Fikk han ikke sin del av julekosten, vanligvis en drøy porsjon julegrøt, lefse og øl, kunne onde ting hende.

Betegnelsen «nisse» henger sammen med navnet Nils som er en kortform av Nikolas. St. Nikolas, opprinnelig biskop Nicolaus fra Myra i romertidens Lilleasia, som levde ca. 300 e.Kr., er sjøfolkenes skytshelgen. I følge legender skal han ha vært svært gavmild mot barn, og derfor er han også barnas helgen. Klas og Klaus er andre kortformer av Nikolas; dermed ser vi Santa Claus dukke opp i sin munkekutte. Primstavens Nilsmesse, 6. desember, symbolisert med bispelue eller bispestav, er knyttet til Nicolaus. Den dagen var det vanlig å gi gaver. Det fantes også en minst like gammel skikk i Europa med å gi gaver ved årsskiftet – det skulle bringe lykke i det nye året – slik at forbindelsen virker nokså klar. Man tenkte seg at Nicolaus, med bispelue, en kurv med nøtter og epler i den ene hånden og et ris i den andre, var en gammel mann som vandret fra hus til hus og spurte: «Er det noen snille barn her?» Det var også vanlig at barna hengte opp strømper slik at Nicolaus kunne legge gaver i dem om natten. I Nederland ble han kalt «Sinter Klaas», og barna fikk gaver på 6. desember. Nederlendere brakte tradisjonen til USA, «Sinter Klaas» ble «Santa Claus», og han delte ut gaver 1. juledag. Siden Santa Claus kom til Norge for omtrent 100 år siden, ble han gradvis knyttet også til vår jul, særlig sterkt i de siste tiårene.

Juletreet
Grønne kvister som pynt ved årsskiftet var ikke ukjent i Europa og heller ikke i Norge i eldre tider. Det var livgivende å ha grønt bar innendørs vinterstid. Til og med løvtrær kunne man ta inn og få til å springe ut; jo fortere og sterkere, jo mer fruktbar ville sommeren bli. Dermed var ikke juletreet en helt fremmed idé på bygdene da det først kom. Det første egentlige juletreet ble pyntet i Tyskland, der skikken oppsto i siste del av 1500-årene. Men ikke før i 1808 hører vi om juletreet i Danmark, og i Norge i 1822. Det kom til Christiania med en familie som hadde venner og bekjente i Danmark og Tyskland og hadde lært skikken å kjenne. Da tok det ikke mange årene før storbønder, prester og ”annet fint folk» tok etter. I enkelte kretser ble skikken ikke tatt helt vel imot. Det pyntede treet tok oppmerksomheten bort fra julens budskap, det ble enda til ble sett på som hedensk og et avgudsbilde. Det var ofte lærerne som introduserte juletreet for folk, og juletrefestene oppsto som tradisjon i skoler og foreninger. Fra skolestuene kom barna fra juletrefest og ønsket seg et juletre hjemme også, og slik ble det; fra ca 1915 var det vanlig med juletre i de norske hjem.

Julebukk
Hode til julebukk. Nordiska Museet.Bakgrunnen for romjulstradisjonen med julebukk er usikker. Den første julebukken var kanskje en bukk som ble ofret til jul for et godt år. Eller bukken kan være hentet fra folketradisjonen rundt Åsgårdsreia og andre overnaturlige vesener. Eller den er en arv fra middelalderens opptog, der fantes ofte en djevelfigur med horn. Så sent som på 1800-tallet skulle julebukken være et usynlig vesen som innunder jul nærmet seg gården og voktet over juleforberedelsene, en mystisk skikkelse som tiltvang seg adgang til gården. Senere ble «julebukk» (eller julesvein, julegeit, julefant, o.a.) betegnelse på en person som gikk omkring i julen med bukkemaske og en skinnfell, og hadde med seg et kunstig geitehode med en kjeft som kunne gape. Variasjonene er store: Han kunne ha en stiv menneskemaske, svartmalt ansikt, stygge klær, trollnese, pukkelrygg, fuglehode, grisetryne osv. Det gjaldt å være nifs.

Etter hvert ble tradisjonen levende også i byene, men i begynnelsen gikk julebukkene på bygdene. Den gangen folk flest arbeidet på gårder, var det mindre å rutte med om vinteren, og mange var ofte sultne og kalde. Når de gikk julebukk til de velstående, ble de både varme og mette, og kunne samtidig ønske gårdeieren god jul. Julebukkene kom i flokk og følge, oftest bråkende; maskeringen tillot oppførsel utenom vanlige normer. I dag får julebukkene vanligvis godter, frukt og kaker med seg som takk for en julesang. I eldre tider ventet julebukkene bevertning av beste sort, og det kunne bety både øl og dram. Følget kunne bli ganske lystig etter hvert. Fikk de ikke som de krevde, kunne straffen bli at huset ble utelatt neste år. Det ble sett på som en skam.

Kilde/artikkel i sin helhet: Caplex.no

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: